mandag 4. mai 2015

I eigne auger, vert ein aldri god nok.

Kva er det å vere god nok? Kan ein bli god nok? Er det noko å streve etter?

Dette er spørsmål som meir eller mindre bevist surrar rundt i menneskesinnet. I alle fall i meg. Aldri har eg følt meg god nok. Sjølv kor bra eigentleg ting har vore, så har eg alltid funne eit eller anna som kunne ha vore så mykje betre. Og dette "eit eller anna" har vore det eg har dømt meg sjølv utifrå. Difor har eg aldri vore god nok i eigne auger. Når ein i tillegg lever i ein kultur, der ein skal snakke bort skryt, ja nesten skamme seg over slikt, så vert det ikkje lett.

Eg er fullt klar over at ved å skrive dette, så driv eg med dyrking av min eigen elendigheit. Det er ikkje bra, men må kanskje gjerast innimellom. Ikkje minst for å opne eigne auger.

Vi må bli flinkare til å lære kvarandre å ta i mot ros, både for prestasjonar, utsjånad og andre kompliment.
Kan ein ikkje seie: "Åhh, tusen takk". I staden for "Nei, det var no ingenting".

Anders Jektvik - No som ailt e bra

Når du har mykje og gi, og ingen tek i mot, vert det tungt. Til slutt sluttar du å gi, og det slår tilbake på deg sjølv.

Og, så skal vi vere "Perfekte". Eg vegrar meg t.d. for å innleie noko forhold til nokon, då eg veit så altfor godt at du vert dømd etter dei feila du gjer, og ikkje etter dine gode sider.

Det verste er likevel det å vere utan jobb. Når ein ikkje klarer å levere ein søknad, for angsten over å bli avvist er for stor. Slik er det akkurat no, dessverre. Trur arbeidsevna er god, men det kjem nok ingen og bankar på døra.

Det er nokre stader eg finn meg til rette. Der får eg kome som eg er. Eller kanskje eg gir meg sjølv lov til å kome som eg er.
Kyrkja, gjev meg ro. Ingan annan plass vert det formidla så mykje kjærleik. Sjølvsagt er mange ueinige i dette, og det får så vere. Eg vert takknemeleg og fylt av glede ved å delta i gudstjenesta. Eg takkar ja til nattverden og tek i mot den utan skam.
I tillegg har eg desse to kora då. Sang og musikk held meg opp.

Det som held meg nede, får eg berre la vere å nemne.

Ha ein fin kveld!

Rune

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar